Panda, panda, panda!



 

 

TGIF! Panda..panda..panda 🕺 AP lanserer nye Royal Oak Chronograph and bringing Panda back 👌det er fett!

Dette er sikkert ikke nye observasjoner for mange her inne, men for noen helt ukjent. Det er garantert delte meninger også, men i og med at mange vil vurdere modellen på et tidspunkt og kanskje drømmer om å kunne eie en AP deler jeg noen tanker og erfaringer.

En generell observasjon er at "større" klokker har vert trenden en del år, men de siste års lanseringer og "vintage/classic" hypen er str. på veg tilbake. Det er ikke mange mm vi snakker om, men ballpark fra 41-45 tilbake mot 37-41. Det vil alltid være modeller og brands som er rake motsetninger eller unntakene som bekrefter regelen og jeg snakker om "high end" produsenter nå - de som setter standard (klokkeverdens haute coture om du vil) Patek Philippe, Audemars Piguet, Jaeger Le Coultre, Rolex +++ de andre følger som regel etter... Hvis du er forelska i et annet merke og ble fornærmet nå er ikke poenget her å diskutere merker og hierarki så takk for at du legger den den ballen død 👊

Det jeg erfarer er at de som ikke har eiet en AP RO (Audemars Piguet Royal Oak) og er ute etter sin første, kanskje 2. klokke ofte vil ha den "nye" 41mm kassen (15400 osv.) De som har testkjørt noen eller eiet denne modellen og flere varianter en stund - eller har flere ulike klokker i det segmentet lener mot den gamle kassen (39mm) som 15202 (fortsatt i produksjon) 15300 (discontinued - ikke å få kjøpt i butikk) 26022/26300 (Chronographer/discontinued) m.fl.

Why? Det kan ha noe med at disse er mer i tråd med originalen (5402 fra 1972) men her er gølvet åpent for erfaringer og kommentarer..

Back to AP - personlig mener jeg det er litt for mye areal på skiven til den større Royal Oak (41mm). Proporsjonene blir annerledes og klokken ser mer balansert ut med 39mm kasse. (Stein i glasshus og alt det der... Yes, I am buoys!)

Jeg digger AP, men er betenkt ift water resistance som kun er 50mm på klassiske sportsmodeller. Til sammenligning er Nautilus 120m. Ved kun 50m anbefales vel strengt tatt ikke engang bading...

Både Audemars Piguet Royal Oak og Patek Philippe Nautilus modellen ble designet av Gerald Genta (#legende). Kassemål og proposjoner er basert på designerens vurderinger av form, funksjon, estetikk og en masse greier jeg ikke kan noe om.

Bakgrunn for å dele disse observasjonen er at en interessent på klokken jeg selger (26022 - 39mm - ikke overraskende) mente den kunne bli for liten. Uten å vite noe om vedkommendes fysiske mål er det interessant å diskutere og høre synspunkter rundt design, str og balanse/proposjoner generelt. Min erfaring er at mm mål sier lite om faktisk "wrist presence" og st modeller med samme mål på papiret bærer helt ulikt..

Del gjerne tanker, synspunkter eller legg vekk telefonen, gi beng i hele innlegget å ta'ræ en pils i sola 👍🍺 God helg!

https://www.hodinkee.com/?/audemars-piguet-royal-oak-chrono?

http://www.watchtime.com/?/audemars-piguet-royal-oak-chron?/

For the visual consumer - here is some eye-candy 🍭

 

Skrevet av: Anders Hellum








































 

Zenith - Norges mest undervurderte klokkemerke?

      


 

I det siste har interessen for Zenith blomstret blant annet på Klokkeriet, noe som er velfortjent i mine øyne. Zenith er et av klokkeverdens mest undervurderte ur, spesielt kanskje i Norge? At ikke flere omfavner dette gamle, ærverdige og svært interessante merket er meg en gåte.

Zenith ble grunnlagt i 1865 av 22 år gamle Georges Favre-Jacot i Le Locle i Sveits. I dag eies Zenith av LVMH (Moët Hennessy Louis Vuitton SE) som også eier blant annet Hublot og TAG Heuer.

 

Zenith har (med noen svært få unntak) alltid laget sine egne urverk. De mest kjente er El Primero og Elite. Av disse er spesielt El Primero svært anerkjent av forståsegpåere verden over. El Primero ble lansert allerede i 1969 og er i dag verdens mest premierte urverk. El Primero er et av verdens tidligste automatiske chronograph- urverk og satt blant annet i Rolex Daytona i mange år.

Noe av det spesielle med El Primero er at frekvensen er på 5hz (36.000vph), der de fleste ur har en frekvens på 4hz (28.800vph) dette gjør blant annet at det er mulig å måle 1/10 av et sekund presist. Og det på et mekanisk urverk fra 1969!

 



 

Zenith har også svært mange visuelt pene klokker, og gjør det sterkt med f.eks "tricolor" versjonene. Mange anser derimot Defy-serien som en designmessig bommert. Men også disse har sin fan-skare.

Jeg oppfordrer flere til å sjekke ut disse fabelaktige urene. Det er svært mye klokkeglede i Zenith og det er i mine øyne et merke som fortjener mer oppmerksomhet. I Norge har vi faktisk 4 forhandlere av Zenith.

 











Kevin Collettmüller / Klokkeriet

 

Mer enn bare en klokke

Mer enn bare en klokke

Av Jarl Rehn-Erichsen / Klokkeriet 2017

Noen klokker betyr mer enn andre. Jeg har en sånn. Jeg bruker den ikke. Den ligger for det meste i originalesken sin i klokkeskuffen sammen med mye annet rart.

Noen ganger tar jeg den frem. Bare kjenner litt på den, trekker den opp og stiller litt på viserne. Jeg liker godt å sitte og fikle litt med den. Sånn som bare vi som er lidenskapelig opptatt av klokker forstår.



 

Det var klokken til faren min. Han døde av kreft da jeg var 21. Nå er jeg jeg 46 og er selv blitt far. Snart er jeg like gammel som han var da han ble syk. Det er rart å tenke på.

Arne Erichsen ble født i Odda i Hardanger i 1936. Han hadde ikke lyst til å gjøre det samme som kameratene. De begynte å arbeide på smelteverket så snart folkeskolen var slutt. Nei, faren min mønstret på, og dro til sjøs som byssegutt.





 

Men det var på Østlandet han skulle ende opp. Etter noen år som byssegutt begynte han på teknisk fagskole i Horten. Der ble han kompis med Svein fra Drammen.  

Svein hadde to yngre søstre, noe også min far oppdaget når han ble med på besøk hjemme i Drammen.




 

Det ble søt musikk. Arne møtte Karin, og 8. august i 1961 dro de på sin første date. De ble et par, og 22. juli 1963 giftet de seg og stiftet familie i Drammen. Bildet er fra de forlovet seg sommeren 1962.

Klokken jeg sitter og pusler med har ikke så stor verdi i penger, men for meg betyr den mye. Det er en Certina Waterking med manuelt verk. Det er fint å trekke den opp i blant. Kronen er litt slitt etter alle gangene faren min gjorde det samme.

Jeg vet lite om klokken. Jeg husker at han hadde den, men til daglig gikk han med en quartz Inex. Han var ingen klokkemann.  Certinaen ble brukt ved spesielle anledninger.

Certinaen er fra 60-tallet. En sjekk av serienummeret daterer den til 1966. Det får meg til å tenke. Han var født i 1936, klokka er fra 1966? Kan det ha vært en 30-års gave? Kanskje fra min mor? Jeg vet ikke, men tanken er god.

 Jeg fikk aldri spurt. Jeg var ikke så opptatt av klokker den gangen, og moren min døde også av kreft. Da var jeg bare 15 år.

Da jeg mange år senere begynte og interessere for vintage klokker kom jeg til å tenke på at et eller annet sted lå det en mekanisk klokke igjen etter faren min. Gleden var stor da det viste seg at jeg faktisk hadde tatt vare på den. Det tok ikke lang tid å finne den igjen.

Nå blir den ikke borte igjen.  Til det er den for verdifull. Den går ikke riktig lenger, men det er ikke så viktig. En service vil fikse det, men jeg liker at den er akkurat som den er. Som den var da faren min brukte den.




 

 

Ikke selg klokke til denne mannen!

Det skjer med jevne mellomrom - svindlere tar kontakt via finn.no og vil treffes for å kjøpe en annonsert klokke.

 

I det siste har flere av Klokkeriets medlemer blitt lurt av en og samme mann og det er ingenting som tyder på at han er ferdig enda.

Sakene har blitt anmeldt til politiet, men pga manglende ressurser foretar de seg ingenting.

Mannen beskrives som velkledd, ca 35 år og av pakistansk opprinnelse. Ca 190 høy, kort hår, bred nese, tjukke øyebryn, født i 1983 (33/34 år). Veltalende og høflig.

Modus operandi:

Han ringer og pruter på prisen - ønsker å møte deg så nærme oslo som mulig - Dere møtes og han sjekker at alt er som det skal med klokka - han har med seg kodebrikke så han overfører avtalt beløp fra mobilen - sender deg screenshot på mail at pengene er satt over - ila dagen avbryter han transaksjonen.

______________________________________________________

Husk at om du ikke kjenner personen du skal handle med, skal du alltid ha pengene inne på konto før du gir fra deg klokken.

Sjekk også Klokkeriets referanseside på Facebook: 

 

https://www.facebook.com/groups/1345860908820903/

 

//Klokkeriet

Snus, pils og selvsagt en klokke..



 

Min vei til klokkegalskapen

Jeg har alltid vært interessert i klokker men kjøpte ikke noen spesiell klokke selv. Jeg fikk min første fine klokke av min daværende kone i 1993, en Longines Lindberg Hour Angle watch som jeg fremdeles har.

Den virkelige klokkegalskapen startet sykt, jeg ble syk og ble sittende hjemme i mars 2016. Jeg brukte mye tid på internett og kom tilfeldigvis inn på urverket.no. Galskapen kom sigende over meg og jeg trykket på enterknappen og hadde plutselig kjøpt min første ordentlige klokke,en Breitling Colt Chronometer. Jeg fikk nyss om en facebookgruppe som heter Klokkeriet, gamle Ebelthoft meldte seg inn og ble sugd inn med hud og hår, galskapen hadde manifistert seg. Jeg kom inn i en verden med mange faguttrykk, GG, AD, unboxing pluss mange andre jeg ikke skjønte bæra av. Jeg hadde aldri i mitt liv sett så mange bilder av håndledd med klokke og bildeserier som startet med med en pakke og endte med en ny klokke på et håndledd.

Stor i kjeften som jeg er tråkka jeg i salaten et par ganger og fikk pepper og advarsel fra admin, sikkert velfortjent, gamle Ebelthoft måtte lære seg å vise respekt for andres valg av klokker. Den neste klokka jeg kjøpte var en vintage Baume Mercier, den kjøpte jeg av en GG (jeg vet hva det betyr nå), nå begynte trålingen på nettet for alvor, jeg hadde fått blod på tann og kjøpte nok en vintage på auksjon hos catawiki, en Sicura diver. Ebay var neste trinn på raketten og øynene mine ble store og våte da jeg kom over Glycine airman GMT. Woow, 24timersur, her måtte det handles så begge vintagene ble solgt brennkvikt, jeg trykket på enterknappen og det kom en Glycine airman base 22 på døra og unboxing fulgte fem minutter etterpå på klokkeriet, gamlingen ble ustoppelig, han måtte ha flere klokker og det har hittil endt med at jeg klasket til og drømmeklokka, som jeg forresten første gang hørte om var på Klokkeriet ble bestilt en sen natt på chrono24, Blancpain Fifty Fathoms Bathyscape. ADVARSEL: ebay og promille om natten kan få uante følger som at man bestiller en klokke uten å advare sin bedre halvdel og må bruke den i smug, trust me, been there twice.

Jeg har kjøpt og solgt flere klokker og mener at jeg har nå de klokkene jeg vil beholde, problemet er bare at det er en Vulcain som er så jævlig vakker at fingeren nærmer seg enter hver gang jeg ser den. Lærdommen er at galskapen er smittsom når man er medlem av Klokkeriet, og heldigvis finnes det ingen kur for den. Lykken er å bytte minst to klokker på armen om dagen, tikk tikk.

 

Tekst: Tor Ebelthoft

Fem Undervurderte Vintage Ur

Fem undervurderte vintage ur

 

Verdenen av vintage ur kan være forvirrende. I løpet av et spann på nesten 100 år har det blitt produsert så utrolig mye forskjellig, at det ofte er vanskelig å bestemme seg for hva man skal kjøpe, og hva som er et godt kjøp. Mange vintage ur har fått en enormt høy status blant samlere, noe som naturligvis driver prisen skyhøyt. I denne artikkelen tar vi en titt på fem vintage ur som er meget kurante, uten at du trenger å rane en bank for å få råd til de.

 

 

 

Zodiac Seawolf
 

Zodiac Seawolf var sammen med Blancapain Fifty Fathoms det første moderne dykkeruret. Men der Blancpain Fifty Fathoms og Rolex Submariner kun var testet til 100 meter, var Zodiac Seawolf testet til hele 200 meter, noe de ikke har lagt skjul på med graveringen ?Especially water tested? på baksiden. Første generasjon Zodiac Seawolf kom med en ytre roterende bezel med graverte tall, men den senere versjonen med ´bakelite´ bezel og dato er mer ettertraktet. Der vintage Blancpain Fifty Fathoms og Rolex Submariner i senere tid har blitt enormt populære og dyre, har Zodiac Seawolf ligget forholdsvis lavt i pris. Dette er fordi Zodiac døde ut under kvartskrisen og ikke opplevde samme populæritet i dag som Blancpain og Rolex. Zodiac Seawolf går for mellom 5 og 10 tusen kroner idag.

 



 

Girard Perregaux Gyromatic Deep Diver

 

Girard Perregaux er også et merke som hadde sin storhetstid før kvartskrisen, selv om de har vunnet flere GPHG-priser og har mange ikoniske modeller, er de ikke spesielt populære i Norge. Girard Perregaux var sannsynligvis den første produsenten til å masseprodusere armbåndsur. Dette skjedde når keiser Vilhelm den første av Tyskland bestilte flere tusen av de til marinesoldatene sine, de ble dessverre ingen kjempesuksess og produksjonen ble avbrutt frem til ca. første verdenskrig. Girard Perregaux Gyromatic Deep Diver er det andre dykkeruret på denne listen og ble produsert på 1960-tallet. Som navnet forteller huser denne et av Girard Perregaux velkjente Gyromatic urverk. Gyromatic urverket er et urverk med et unikt opptrekksystem utviklet av Girard Perregaux i samarbeid med Doxa, Favre-Leuba, Eberhard og Zodiac. Disse tøffe diverne med en moderne kassediameter på 38mm går typisk for rundt 10-20.000 kr.

 

 



 

Universal Geneve Polerouter

 

Da Universal Genève i 1954 trengte en klokke for å hylle den første kommersielle flyturen over Nordpolen, fløyet av SAS, hyret de den senere verdenskjente designeren Gerald Genta som er kjent for å ha designet Audemars Piguet Royal Oak i 1972 og Patek Philippe Nautilus i 1976. Den første versjonen (som er ekstremt sjelden og dyr) het Polarouter, men de mer vanlige og relativt billige Polerouterene er de du vil sikte deg inn mot. På grunn av Nordpolens sterke magnetiske felt trengte mannskapet om bord en klokke som var spesielt laget for å takle dette, det var her Universal Genève kom inn i bildet. De hadde nemlig god erfaring med antimagnetiske ur. Ett av de kuleste aspektene ved Universal Genève Polerouter er at den har et mikrorotor urverk, noe som man ikke ser så ofte. Universal Genève Polerouter kan fortsatt fåes for godt under 10.000 kroner.

 

 

 



 

IWC Caliber 89

 

IWC Caliber 89 er strengt tatt ikke navnet på en modell, men navnet på et urverk. Et urverk som jeg mener er et av de beste manuelt trukne urverkene noen sinne. Du finner caliber 89 i alt fra ur laget for det britiske militæret (Mark XI) til flotte dressur. Caliber 89 skulle symbolisere en ny start for IWC i 1946, etter at manufakturet deres i Shaffhausen ble bombet sønder og sammen av amerikanske fly på villspor under annen verdenskrig. Caliber 89 ble utviklet av nyansatte Albert Pellaton, oppfinneren av Pellaton opptrekket. Caliber 89 ble fort kjent for sin kvalitet og presisjon, og var i produksjon helt til tidlig på 1990-tallet.

Hvis du ser etter vintage IWC-klokker er caliber 89 noe jeg sterkt kan anbefale å gå for, og de er fortsatt relativt billige i forhold til noen av konkurrentene som Patek Philippe og Vacheron Constantin.

 



 

Grand Seiko 57GS

 

Verdens første luksusklokke i stål er Audemars Piguet Royal Oak fra 1972, eller er det det? I 1963 slapp Grand Seiko sin andre modell, 57GS. Det var en luksusklokke i stål med et håndopptrukket urverk. Den var utrolig dyr til å være et japansk ur i stål, men var i alle definisjoner av ordet en luksusklokke. Den hadde skrudd caseback som ga den hele 50 meter dybderating, noe som var ganske mye på denne tiden for en klokke som ikke var beregnet til dykking. 57GS ble senere oppgradert til å inkludere automatisk skiftende dato, noe som ga den kallenavnet ?Self-dater?. 57GS kan fåes for rundt 10-20.000 kr og er lettest å finne på Japanske forum.

 

Dette var mine top 5 undervurderte vintage ur, noen av disse kan være vanskelige å finne men det gjelder å ha god tålmodighet, happy hunting!

 

Tekst: Magnus Salbu

Det begynte i Belfast




Jeg har alltid hatt et lite øye til klokker, men fikk liksom aldri ut fingeren. Det gikk i Swatch og hva eller som møtte dukke opp. En Camel watch var en fast følgesvenn i mange år.

I 2005 var jeg på oppdrag i Belfast i Nord Irland. Målet for reisen var å fotografere de urolige områdene mellom protestanter og katolikker. Klokken den gangen husker jeg var en Inex som jeg hadde fått i gave. Ikke spesielt sexy?.


Det ble lange dager, mye trasking rundt i de slitne, urolige områdene.  Et par dager var jeg i Londonderry på patrulje med britiske soldater.





 

Den siste dagen i Belfast fant jeg «Belfast Pawnshop», en pantesjappe. Stakk innom og der fant jeg en Tag Heuer som fanget min interesse. Litt dealing ble unnagjort, og jeg kjøpte en Tag Heuer ref 989.113N. En grå dykkerklokke med hel-lume urskive. Prisen var £180.00, og jeg syns jeg var litt gæern.

Siden har jeg ikke sett meg tilbake. Fra Tag Heuer var veien kort til vintage Heuer kronografer. Min hovedinteresse på den tiden var klassiske sportsbiler og motorsport. Med veteran Alfa Spider og en Lotus Europa i garasjen ble det raskt en Heuer Autavia ref. 7763 som første skikkelige vintage klokke. Den ble kjøpt av Roger Heian som en av to som står bak klokkegjengen i NURK. Den gangen betalte jeg 6.000,- . Det kan man bare drømme om i dag.

Heuer-interessen har holdt seg gjennom årene og jeg har en egen Heuer-blog som jeg skriver på i blant. Ta en titt på www.classicheuers.blogspot.com.

I dag går mye av tiden til Klokkeriet som har blitt et eventyr. Snart runder vi 20.000 medlemmer, og det virker som det ikke stopper der?.

Tekst og foto: Jarl Rehn-Erichsen

 

 



 

 




 

 

 

"Merkehore"




 

Jeg stod ved kaffemaskinen på jobben og lurte på hva som egentlig var forskjellen mellom café latte og café au lait, da en kollega jeg ikke omgås så ofte bemerket at jeg hadde en helt annen Rolex på armen enn sist vi traff hverandre i gangene.

Jeg forklarte at jeg samler på klokker og at jeg har en forkjærlighet for merket Rolex.

Hun lurte på hvor mange jeg hadde og jeg begynte å ramse opp. Da hun innså at alle modellene var Rolex, så hun nærmest uforstående på meg og utbrøt; "bare ett merke? Er det ikke gøy å ha litt forskjellige?" 

På Klokkeriet ser jeg fyldige klokkebokser, gjerne med 4-6 forskjellige merker. Jeg kjenner folk som samler på både quartz, manuelle og automatiske ur om hverandre. Så hvor kjedelig er jeg? Jeg har fylt boksen med klokker fra kun ett merke?

Jeg er en merkehore.

Så hvorfor er det sånn? Jeg har vært innom både Zenith, Omega, og Breitling men ender alltid opp med å flippe de vekk etter kort tid og returnere til Rolex.

Jeg kjøper kun produkter fra Apple. Jeg snuser kun General G.3, jeg kjører kun ett bilmerke, jeg kjøper jeans fra det samme merket og sko like så;

Jeg er en merkehore.

Kanskje jeg er født sånn? Trygghetssøkende og lite eksperimentell? Er jeg så kjedelig og har så smale preferanser? 

 

Da jeg kjøpte min første Rolex var det noe som skjedde med meg. Uret var et 39mm Rolex Explorer 214270. 

Jeg husker jeg satte meg godt ned i sofaen for å åpne pakken og kaffen varmet ekstra godt denne kalde vinterdagen. Jeg åpnet alt med ytterste forsiktighet på veien inn mot det aller helligste; min første Rolex.

Jeg var kommet igjennom pappen og så nå den grønne treboksen foran meg på bordet. Solen tittet plutselig frem og gjorde at gullkronen på boksen blunket til meg.

Nå var øyeblikket kommet, jeg skulle få se min første Rolex for første gang.

Jeg åpnet andektig lokket og fikk se det blankeste stål og den dypeste sorte skiven. Det glitret i tallene av hvitt gull og den robuste lenken nærmest skrek etter å få sitte på håndleddet mitt. Det fikk den.

Du kan ta deg faen på at det var et englekor som sang da jeg for første gang lukket låsen på oysterlenken rundt håndleddet mitt.

 

Siden har det som tidligere nevnt endt opp med Rolex når jeg skal kjøpe nye ur. Jeg har nok hatt et tyvetalls.

Jeg er en merkehore. Men er det fordi jeg er født sånn?

Nei.

Jeg kjøper ikke Apple fordi det har kraftigst maskinvare. Jeg kjøper ikke G.3 fordi den er sterkest eller smaker best. Jeg kjøpte ikke min BMW fordi den har den kraftigste motoren. Jeg kjøper ikke jeans og sko fra samme merket fordi de er spesielt slitesterke.

Jeg kjøper alt dette fordi det gir meg en god følelse. Det føles riktig for meg. Gir meg tilfredstillelse og dekker mine behov.

Sånn er det også med Rolex.

Følelsen fra den vinterdagen da jeg åpnet min første Rolex, den gjenopplever jeg på nytt hver eneste gang jeg åpner en nye boks fra Rolex. Englene synger hver jævla gang.

Følelsen jeg hadde da jeg lukket oysterlenken rundt håndleddet for første gang gjenopplever jeg hver eneste dag når jeg tar på meg dagens utvalgte ur.

Ja visst faen er jeg en merkehore. Og det er jeg jævlig fornøyd med.

 

Collettmüller/Klokkeriet

 




 

 

 

Les mer i arkivet » Juni 2017 » Mai 2017 » Mars 2017
hits